Slik sier du opp abonnementene dine: mobil, bredbånd, TV, strømming og strøm

Oppsigelsestiden på de vanligste abonnementene i en norsk husholdning varierer fra ingenting til tre måneder. Forskjellen er ikke tilfeldig, og den er ikke alltid opplyst der du leter. Denne guiden går gjennom hva som gjelder for hver tjenestetype, hvilken frist de store leverandørene selv oppgir, og den ene feilen som koster deg telefonnummeret.

Den ene feilen som koster deg mobilnummeret

Skal du bytte mobiloperatør, er den vanligste feilen å si opp hos den gamle først. Da avsluttes abonnementet, og nummeret følger ikke med.

Riktig fremgangsmåte følger av ekomloven § 4-17, som slår fast at porteringsprosessen «skal ledes av mottakende tilbyder». Du bestiller hos den nye operatøren, oppgir nummeret ditt, og den nye operatøren sier opp den gamle avtalen for deg.

Reglene rundt porteringen er strammere enn de fleste vet. Etter ekomforskriften kapittel 4 gjelder blant annet:

• Nummeret skal være aktivert innen én virkedag fra avtalt dato, og bortfall av tjeneste skal ikke overstige én virkedag.
• Du skal ikke faktureres særskilt for portering.
• Den avgivende operatøren kan ikke hindre eller forsinke porteringen på grunn av et økonomisk krav mot deg.
• Den avgivende operatøren skal ikke bruke porteringsinformasjonen i markedsføring mot deg – verken under porteringen eller de 14 dagene etter. Dette er winback-forbudet.
• Har du likevel sagt opp, beholder du retten til å portere nummeret i minst én måned etter oppsigelsen.
• Du har rett til kompensasjon ved forsinkelse ut over én virkedag.

Både Telenor og Telia sier det samme på sine egne sider. Telia formulerer det slik: «Skal du bytte mobilleverandør – enten til eller fra Telia – skal du ikke si opp mobilabonnementet ditt.»

Det samme prinsippet gjelder ved bytte av bredbåndsleverandør. Etter ekomloven § 4-14 har mottakende tilbyder ansvaret for byttet, avbruddet skal ikke overstige én virkedag, og winback-forbudet gjelder tilsvarende. Vi har gått gjennom mobilbyttet steg for steg i guiden om å bytte mobilabonnement og beholde nummeret.

Oppsigelsestid hos de store leverandørene

Ekomloven regulerer bindingstid, men ikke oppsigelsestid utenfor bindingstiden. Den følger av avtalen, og derfor spriker den.

To ting er verdt å merke seg i tabellen. For det første går skillet mellom leverandører, ikke mellom tjenester: TV har gjennomgående lengst frist, mobil kortest. For det andre er ikke alle oppsigelser digitale. Telia oppgir at mobilabonnement bare kan sies opp per telefon eller i butikk, og Altibox henviser til den lokale leverandøren i stedet for å ta imot oppsigelsen selv.

Bindingstid, bruddgebyr og retten til å heve

Hovedregelen står i ekomloven § 4-6 første ledd: avtaler om internettilgang og nummerbaserte kommunikasjonstjenester «skal ikke være bindende for en lengre periode enn 12 måneder. I særlige tilfeller kan det avtales lengre bindingstid, likevel ikke lengre enn 24 måneder». Bindingstid forutsetter dessuten at leverandøren gir deg en økonomisk fordel – lavere månedspris, gratis etablering eller subsidiert utstyr.

TV-distribusjon faller utenfor bestemmelsen. Det er forklaringen på at RiksTV kan ha to måneders oppsigelsestid uten å bryte ekomloven.

Bruddgebyrene beregnes ulikt. ice reduserer gebyret med en tolvtedel per måned fra starten av bindingstiden, med minimum 299 kroner for mobilt bredbånd. Allente oppgir at bruddgebyret «normalt» beregnes som 80 prosent av gjenværende abonnementsavgifter. RiksTV nedjusterer med en sjettedel eller en tolvtedel per måned. GlobalConnect oppgir derimot et gebyr «tilsvarende månedsprisen for gjenstående del av bindingstiden» – altså full pris, ikke bare den rabatten du har fått.

Vilkårsendringer gir deg en utvei

Dette er den mest oversette rettigheten i ekomloven. Etter § 4-6 fjerde og femte ledd skal leverandøren varsle deg minst én måned før endringer i avtalevilkårene, og samtidig informere om at du kan heve avtalen uten ekstra kostnader dersom du ikke godtar de nye vilkårene. Fristen for å heve er tre måneder etter at du fikk informasjonen om hevingsretten.

Hevingsretten gjelder også i bindingstiden. Unntakene er endringer som utelukkende er til fordel for deg, endringer av rent administrativ karakter uten negativ virkning, og endringer som skyldes lovpålagte forpliktelser. Leverandøren kan kreve at du betaler restbeløpet på subsidiert utstyr du beholder.

Får du varsel om prisøkning midt i bindingstiden, er det altså ikke bare noe du må finne deg i.

Strømmetjenester: si opp der du betaler

Regelen som løser de fleste problemene: du må si opp der pengene trekkes, ikke der du ser på.

Er abonnementet kjøpt gjennom App Store, Google Play, Amazon eller en TV- eller mobilleverandør, må det avsluttes hos dem. Både Netflix, HBO Max, Viaplay og SkyShowtime opplyser dette selv. Netflix skriver at hvis avbrytelsesalternativet ikke vises, faktureres du via tredjepart og må kontakte den.

• Apple-abonnement: Innstillinger → navnet ditt → Abonnementer → velg tjeneste → Avslutt abonnement. På Mac gjøres det i App Store under kontoinnstillinger, og på Windows eller Android via account.apple.com.
• Google Play: play.google.com → Abonnementer → Administrer → Si opp abonnementet. Google presiserer at abonnementet ikke sies opp av at du avinstallerer appen, og at du kan bruke tjenesten ut perioden du har betalt for.
• SkyShowtime: logg inn → Abonnement og betaling → Avbryt → Bekreft. Du beholder tilgangen ut faktureringssyklusen.
• TV 2 Play: pause eller stopp på Konto-siden. Endringer kan bare gjøres på nettsiden, ikke i appen. Har du bindingstid, trekkes du ut bindingstiden selv om du trykker stopp.
• Viaplay: oppsigelsen trer i kraft siste dag i inneværende betalingsperiode, kampanje eller bindingstid.

Både TV 2 og Viaplay advarer på egne sider mot betalte oppsigelsestjenester. TV 2 skriver rett ut: «Det er gratis å si opp abonnementet hos TV 2 Play.» Det er et godt utgangspunkt for alle abonnementene i denne guiden – ingen av dem koster noe å avslutte.

Vi har samlet priser og pakker på tjenestene i oversikten over strømmetjenester og i guiden om hva strømmetjenestene koster.

Strøm: 14 dagers varsel, og et viktig unntak ved flytting

Strømavtaler følger Standard kraftleveringsavtale, utarbeidet av bransjen sammen med Forbrukertilsynet. Hovedreglene:

• Avtaler uten avtalt opphørsdato kan sies opp av begge parter med 14 dagers skriftlig varsel.
• Tidsavgrensede fastprisavtaler kan også sies opp med 14 dagers varsel, men leverandøren kan kreve erstatning for økonomisk tap. Erstatningen beregnes ut fra differansen mellom avtalt pris og gjennomsnittlig fremtidspris på Nasdaq for de gjenværende månedene, multiplisert med forventet forbruk.
• Ved flytting har begge parter en gjensidig rett til å si opp en tidsavgrenset fastprisavtale med 14 dagers skriftlig varsel, og da skal du ikke betale erstatning utover forbruket i oppsigelsestiden. Dette er unntaket flest går glipp av.
• Ved leverandørbytte er det normalt den nye kraftleverandøren som sier opp avtalen med den gamle – på samme måte som ved mobil.
• Vesentlige endringer i vilkårene krever uttrykkelig aksept fra deg. Gir du ikke slik aksept, opphører avtalen når endringene trer i kraft.

Sier du opp uten å ha en ny avtale på plass, havner du på leveringsplikt hos nettselskapet, som normalt er dyrere. Ifølge Standard kraftleveringsavtale tar det vanligvis to uker før leveransen fra en ny kraftleverandør kan starte. Vi har gått gjennom prosessen i guiden om å bytte strømleverandør.

Bredbånd og TV i borettslag og sameier

Har boligselskapet en kollektiv avtale, er det boligselskapet som er part – ikke du. Den enkelte beboer kan derfor ikke si opp den kollektive avtalen, og kostnaden ligger i felleskostnadene.

Etter burettslagslova § 8-9 nr. 6 må generalforsamlingen samtykke med minst to tredjedels flertall til tiltak som går ut over vanlig forvaltning og som fører med seg økonomisk ansvar på mer enn fem prosent av de årlige felleskostnadene. I sameier kreves tilsvarende to tredjedels flertall etter eierseksjonsloven § 49 for disposisjoner utover vanlig forvaltning.

Leverandørene bekrefter koblingen i vilkårene sine. Altibox skriver at kundens individuelle avtaler opphører samtidig som boligselskapets avtale, og Telia at kundens avtale opphører automatisk ved opphør av den kollektive avtalen.

Det du derimot alltid kan si opp, er dine egne individuelle tilleggstjenester – oppgradert hastighet, ekstra TV-pakker og lignende. De følger vanlige vilkår.

Angrerett: 14 dager, med et stort unntak

Har du inngått avtalen på nett eller telefon, har du 14 dagers angrerett. Fristen løper fra den dagen avtalen om tjenesten ble inngått, jf. angrerettloven § 21. Opplyser ikke selgeren om angreretten, utvides fristen med inntil tolv måneder.

Unntaket som treffer strømmetjenester står i § 22 bokstav n: angreretten faller bort for digitalt innhold når leveringen er begynt, du uttrykkelig har samtykket til at leveringen starter før angrefristen utløper, du har erkjent at angreretten dermed går tapt, og selgeren har gitt bekreftelse. Det er akkurat den avkrysningen du gjør når du starter en strømmetjeneste. TV 2 Play viser selv til bestemmelsen.

Telefonsalg: du er ikke bundet før du har akseptert skriftlig

Angrerettloven § 10 er verdt å kunne utenat:

«Før det blir inngått en avtale som følge av at den næringsdrivende uanmodet har fremsatt et tilbud på telefon, skal den næringsdrivende bekrefte tilbudet skriftlig på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig […] Den næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept.»

Har du sagt ja i telefonen til et strøm- eller mobilabonnement, men aldri akseptert skriftlig etterpå, er det ingen bindende avtale. Unntakene er avisabonnement og salg fra frivillige organisasjoner.

Når leverandøren gjør oppsigelsen tungvint

Det finnes per i dag ingen norsk regel som krever en «avslutt abonnement»-knapp for løpende avtaler. Men markedsføringsloven § 11 tredje ledd forbyr å henvise forbrukere som skal ta kontakt om en inngått avtale, til et telefonnummer som koster mer enn grunntakst. Og fjerde ledd gir deg rett til å få tilbakeført tilleggsbetaling som er lagt til grunn gjennom standardløsninger du måtte velge bort.

Forbrukertilsynet har i sin veiledning om avtalevilkår for digitale tjenester lagt til grunn at oppsigelse bør kunne skje så raskt som mulig, at oppsigelsestid sjelden bør overstige én måned, og at en avtale som er inngått digitalt også bør kunne sies opp digitalt.

Én ting er på vei: Stortinget vedtok 19. juni 2026 en ny § 20 a i angrerettloven om elektronisk angrefunksjon for avtaler inngått gjennom et nettbasert grensesnitt. Funksjonen skal merkes «angre avtalen», ha en fremtredende plass og være tilgjengelig uavbrutt fram til angrefristen utløper. Bestemmelsen trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer, og var ikke satt i kraft per 18. august 2026.

Merk at dette er en angreknapp for nye avtaler, ikke en oppsigelsesknapp for et abonnement du har hatt i to år.

Slik gjør du det i praksis

1. Bytter du? Da sier du ikke opp. Bestill hos den nye leverandøren og la dem gjøre jobben – gjelder både mobil, bredbånd og strøm.
2. Slutter du helt? Finn oppsigelsesfristen i leverandørens egne vilkår før du sier opp, slik at du vet hvilken dato den løper fra.
3. Si opp skriftlig når du kan, og be om skriftlig bekreftelse. Ved tvist er det du som må kunne dokumentere at oppsigelsen ble sendt.
4. Sjekk om abonnementet er kjøpt via en tredjepart før du leter etter en knapp som ikke finnes.
5. Har du fått varsel om vilkårsendring? Vurder hevingsretten før du godtar den – den gjelder også i bindingstiden.
6. Kontroller neste faktura. Løpende trekk stopper ikke alltid ved oppsigelsesdatoen.

Vanlige spørsmål