Oversikt over hvilke tjenester Brukerklagenemnda og Elklagenemnda behandler, og hvorfor strømmetjenester faller utenfor begge

De fleste klager havner feil sted minst én gang. Bredbånd, TV og telefoni går til én nemnd, strøm til en annen, og begge avviser saken dersom du ikke har vært gjennom leverandøren først. Da er det ikke argumentene dine som svikter — det er rekkefølgen.

Her er hvor klagen hører hjemme, hva som må være gjort på forhånd, hvilken frist som løper, og hva klagen må inneholde for i det hele tatt å bli registrert.

Av redaksjonen i Privatabonnement.no. Alle opplysninger om klageorganene er kontrollert mot Brukerklagenemndas og Elklagenemndas egne sider 2. september 2026.

Kort fortalt

Steg 1: klag skriftlig til leverandøren

Dette er ikke en formalitet du kan hoppe over, og det er her de fleste sakene stopper. Brukerklagenemnda formulerer kravet slik:

«Alle forhold/krav som du ønsker at BKN skal ta stilling til, må først ha blitt skriftlig påklaget til tilbyderen.»

Legg merke til alle. Har du klaget på fakturaen, men ikke på hastigheten, kan nemnda bare ta stilling til fakturaen. Ta med alt du faktisk vil ha vurdert, i den første klagen.

Elklagenemnda stiller det samme grunnkravet på strømsiden: «Før en klagesak kan tas til behandling, skal klageren ha forsøkt å løse saken direkte med motparten.»

Hvor lenge må du vente på svar? Brukerklagenemnda oppgir at du skal gi tilbyderen «rimelig tid til å svare (omtrent 14 dager)». Avslår leverandøren kravet, eller lar være å svare innen rimelig tid, kan du gå videre.

Skriv det, ikke si det

Saksbehandlingen i nemnda er utelukkende skriftlig. Nemnda sier det rett ut: den har ingen mulighet til å avklare hva som muntlig skal ha blitt sagt mellom partene, med mindre det finnes en logg eller lydfil av samtalen.

Det gjør telefonsamtalen med kundeservice til det svakeste beviset du kan ha. Ble noe lovet i en samtale, be om å få det bekreftet skriftlig — i chat, på e-post eller i «min side»-meldinger — mens du fortsatt har kundebehandleren på tråden.

Én ting til er verdt å kjenne: leverandøren har plikt til å opplyse om klageadgangen. Brukerklagenemnda viser til ekomforskriften § 11-6 første ledd, som pålegger tilbyderen å informere om klageadgangen til nemnda ved skriftlig avslag på klage.

Fristen er ett år, og den starter tidligere enn folk tror

Dette er den enkeltopplysningen som oftest overrasker. Fristen løper ikke fra avslaget. Den løper fra din egen klage.

Brukerklagenemnda viser til godkjenningsloven § 7: fristen for å klage en sak inn til nemnda er ett år etter at klageren har inngitt skriftlig klage til motparten. Elklagenemnda opererer med samme regel på strømsiden — det er viktig å klage innen ett år etter at du først innga skriftlig klage til motparten.

To presiseringer fra Brukerklagenemnda hører med. Ettårsfristen gjelder bare dersom tilbyderen i sitt avslag har informert deg om muligheten til å klage saken inn for nemnda. Og uansett: saker som er eldre enn tre år, blir ikke behandlet.

Praktisk betyr det at datoen på din egen klage er den viktigste datoen i hele saken. Noter den, og la ikke saken ligge og gro etter at avslaget kom.

Steg 2: finn riktig nemnd

Her bommer mange, fordi tjenestene ofte kommer på samme faktura fra samme selskap.

Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon

Nemnda behandler tvister mellom sluttbrukere — forbrukere og mikroforetak — og tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester. Nemnda lister selv opp seks tjenestetyper:

At mikroforetak er nevnt uttrykkelig, er verdt å merke seg. Driver du enkeltpersonforetak eller et lite selskap, er du ikke automatisk henvist til å ta saken selv, slik mange tror.

Nemnda oppgir samtidig hva den ikke tar: tvister om grensene for leveringsplikt, klager om kringkastingsinnhold, sammensetning av kanalpakker og levering av abonnementspakker over internett. Er du misfornøyd med hvilke kanaler som ligger i pakken, er det altså ikke en nemndssak — det er et grunnlag for å bytte. Vi har samlet alternativene i oversikten over TV-pakker og TV-priser.

Elklagenemnda

Strømavtaler hører ikke hjemme i Brukerklagenemnda. De går til Elklagenemnda, som legger til grunn de samme grunnkravene: forsøk på direkte løsning først, og ett års frist.

Nemnda gjengir tre regler som går igjen i strømsaker. Om opplysningsplikten: «Før det blir inngått avtale om kraftlevering, har selskapet en opplysningsplikt overfor forbrukeren etter angrerettloven § 8 flg.»

Om angrefristen: «Dersom alle opplysninger om angrerett er gitt, er angrerettfristen 14 dager fra den dag avtalen om kraftlevering ble inngått.» Og hvis opplysningene ikke ble gitt, løper fristen ut tolv måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen.

Om bruddgebyr: «Ved førtidig oppsigelse av tidsavgrensede avtaler må du som utgangspunkt dekke leverandørens økonomisk tap som følge av avtalebruddet, se standard kraftleveringsavtale §§ 5-1 og 5-2.»

Den siste er nyttig å ha med seg. Gebyret skal dekke selskapets faktiske tap. Er beløpet påfallende høyt sammenlignet med det leverandøren realistisk har tapt på at du gikk ut av avtalen, er det et argument du kan bruke — ikke bare en følelse av at det er urimelig.

Elklagenemnda behandler heller ikke alt. Utenfor faller rene pris- og tariffspørsmål, saker fra næringsdrivende, klager på selskaper som formidler strømavtaler, spørsmål om dekning av advokatutgifter, og saker som allerede ligger hos domstolene eller et annet klageorgan. At du synes strømmen er dyr, er altså ikke en nemndssak. At selskapet har fakturert noe annet enn det som ble avtalt, er det.

Og strømmetjenestene?

Netflix, Viaplay og resten er verken elektronisk kommunikasjon eller kraftlevering, og faller utenfor begge nemndene. Der går veien via leverandørens egen kundeservice, deretter Forbrukertilsynet og eventuelt Forbrukerklageutvalget.

Ett unntak er verdt å kjenne: er strømmetjenesten en del av TV- eller bredbåndspakken din og fakturert av teleleverandøren, kan forholdet etter omstendighetene høre inn under Brukerklagenemnda likevel, fordi klagen da retter seg mot ekomtilbyderen. Hva de enkelte tjenestene koster hver for seg, står i oversikten vår over strømmetjenester.

Tabell som sammenligner Brukerklagenemnda og Elklagenemnda på hvem som kan klage, frist, kostnad, saksbehandlingstid og hva nemndene ikke behandler
Samme grunnkrav, ulike frister og ulik åpenhet om kostnad og tid. Egen grafikk, kontrollert 02.09.2026.

Slik ser saksgangen ut

Brukerklagenemnda beskriver løpet i klare trinn, og det er verdt å vite hvor lang tid hvert av dem tar før du sender.

Når klagen er sendt inn, vurderer sekretariatet om den oppfyller forutsetningene for behandling. Gjør den det, sendes saken til tilbyderen, som får tre uker på å redegjøre for sin versjon. Deretter har du to uker på å kommentere redegjørelsen. Sekretariatet utarbeider så et vedtaksforslag, og nemnda fatter det endelige vedtaket.

Om tidsbruken oppgir nemnda at saksbehandlingstiden begynner å løpe fra saken er tilstrekkelig opplyst, og at den ikke bør overstige 90 dager, jf. godkjenningsloven § 16.

Elklagenemnda er mer forbeholden. Nemnda opplyser at du får en tilbakemelding innen tre uker etter innsending, men skriver samtidig at det på grunn av stor klagepågang de senere årene dessverre må påregnes lang tid før skriftlig vedtak foreligger. Noe konkret antall dager oppgir de ikke, og vi gjetter ikke.

Seks steg i en klagesak hos Brukerklagenemnda, der stegene klageren selv må gjøre er markert
Fire av de seks stegene forutsetter at du selv leverer noe innen fristen. Egen grafikk.

Dette må ligge ved klagen

Brukerklagenemnda oppgir konkret hvilken dokumentasjon som skal lastes opp i klageskjemaet. Har du den klar før du begynner, tar utfyllingen minutter i stedet for kvelder.

Dokumentasjonen du trenger for å klage på en leverandør, og hvorfor hvert dokument kreves.
Dokumentasjon Hvorfor den kreves
Din skriftlige klage til tilbyderen Beviset på at steg 1 faktisk er gjennomført, og datoen som starter ettårsfristen
Eventuelt skriftlig avslag fra tilbyderen Viser hva leverandøren har svart, og om de har informert om klageadgangen
Eventuelle fakturaer du klager på Uten fakturaen kan nemnda ikke se hva som faktisk er belastet
Hastighetsmålinger Kreves når du klager på bredbåndshastigheten
Dokumentasjon på økonomisk tap Nødvendig dersom du vil at nemnda skal ta stilling til et erstatningskrav
Dokumentasjonskravene slik Brukerklagenemnda selv lister dem opp.

Nemnda anbefaler i tillegg at skjemaet fylles ut elektronisk, og at du bruker PC framfor nettbrett eller mobil.

Klager du på hastigheten, må du måle

Kravet om hastighetsmålinger er lett å overse, og det er det punktet som oftest gjør en ellers god sak tynn. En enkelt måling en tilfeldig kveld sier lite. Mål flere ganger over noen dager, på ulike tidspunkter, og noter tidspunktet for hver måling.

Mål med kabel når du kan. Måler du over trådløst nett, måler du like mye ruteren, veggen og naboens nett som linjen leverandøren leverer — og det er linjen saken gjelder. Sammenlign resultatene med hastigheten som står i avtalen din, ikke med det som sto i markedsføringen.

Er konklusjonen at linjen rett og slett ikke holder det du betaler for, kan et bytte være raskere enn en klage. Vi har satt opp hva som faktisk er tilgjengelig på ulike adresser i sammenligningen av bredbåndspriser.

Formuler et krav, ikke en misnøye

Det vanligste tapte poenget i en klage er ikke svak dokumentasjon. Det er at klageren aldri sier hva han vil ha.

«Jeg er misfornøyd med behandlingen» er ikke et krav. «Jeg krever bruddgebyret på 1 200 kroner frafalt» er det. «Jeg krever at prisen settes tilbake til 449 kroner, slik den sto i avtalen jeg signerte 14. mars» er det også. En nemnd kan ikke tilkjenne deg noe du ikke har bedt om.

Ta med datoene i samme slengen: når avtalen ble inngått, når problemet oppsto, når du klaget, og når du fikk svar. Fire datoer gjør en klage langt lettere å behandle enn fire avsnitt.

Et råd til om dokumentasjon: ta skjermbilde av markedsføringen med en gang du oppdager et avvik. Kampanjesider endres og fjernes, og siden du så da du bestilte, finnes ofte ikke lenger når saken kommer opp et halvår senere.

Det som kan løse saken raskere enn en nemnd

En nemndsbehandling tar måneder. Noen ganger finnes en kortere vei.

Angreretten. Ved fjernsalg — nett, app eller telefon — har du 14 dagers angrefrist på både ekomtjenester og strømavtaler. Er du innenfor fristen, er det enklere å angre enn å klage. Reglene for både angrerett og oppsigelse er samlet i guiden vår om å si opp abonnementene dine.

Manglende opplysninger. Fikk du aldri informasjon om angreretten, forlenges fristen kraftig. Elklagenemnda oppgir at fristen da løper ut tolv måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen. Ble avtalen inngått over telefon og du aldri fikk noe skriftlig i etterkant, er dette et reelt spor.

Bindingstid og oppsigelsestid er to forskjellige ting. Forvekslingen er dyr, og den dukker opp i mange saker. Vil du unngå problemstillingen helt neste gang, finnes det avtaler uten binding — se bredbånd uten bindingstid.

Sjekkliste før du sender

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg klage til nemnda med en gang?
Nei. Kravene må først ha vært fremmet skriftlig overfor leverandøren, og du må gi dem rimelig tid til å svare. Brukerklagenemnda oppgir omtrent 14 dager.

Hva koster det å klage?
Brukerklagenemnda oppgir at det er gratis for sluttbrukere å få klagen behandlet. Elklagenemnda oppgir ingen pris på sine egne sider — spør nemnda direkte dersom det er avgjørende for deg.

Hvor lang tid tar det?
Brukerklagenemnda oppgir at saksbehandlingstiden ikke bør overstige 90 dager fra saken er tilstrekkelig opplyst. Elklagenemnda opplyser om lang ventetid på skriftlig vedtak på grunn av stor pågang, uten å tallfeste den.

Jeg driver et lite firma — kan jeg klage?
Brukerklagenemnda behandler saker fra forbrukere og mikroforetak. Elklagenemnda behandler ikke saker fra næringsdrivende.

Hvor klager jeg på strømavtalen?
Elklagenemnda. Strøm hører ikke inn under Brukerklagenemnda. Er du usikker på hva avtalen din faktisk inneholder, finner du gjennomgangen vår under strøm.

Kan jeg få bruddgebyret slettet?
Det avhenger av saken. Elklagenemnda legger til grunn at gebyret skal dekke leverandørens økonomiske tap ved avtalebruddet. Er gebyret klart høyere enn det tapet, er det et argument.

Nemnda avviste saken min. Hva nå?
Les begrunnelsen først. Ble saken avvist på formalitet — feil nemnd, manglende skriftlig klage til leverandøren, eller utløpt frist — er det ofte den formaliteten som kan rettes, ikke saken som er tapt.

Gjelder dette også mobilabonnement?
Ja. Mobiltelefontjeneste er en av tjenestene Brukerklagenemnda behandler. De mobilspesifikke rettighetene rundt bytte, binding og oppsigelse er behandlet i egne guider på mobilabonnement.no.

Kilder

Alle kilder kontrollert 2. september 2026.

Merk: dette er generell informasjon om klageordningene, ikke juridisk rådgivning i en konkret sak. Nemndene endrer rutiner og frister fra tid til annen. Kontroller mot nemndas egne sider før du sender inn, og les de fullstendige saksbehandlingsreglene dersom saken er stor.

Les også: slik sier du opp abonnementene dine, bredbånd og internett, TV og TV-pakker og strøm.

Sjekk hva husstanden din kan spare

Fyll ut abonnementssjekken, så innhenter vi uforpliktende tilbud på mobil, internett, strøm, TV og strømming. Det tar under ett minutt, og du velger selv om du takker ja.