Nettleie forklart – dette betaler du utenom strømprisen

Kort svar: Nettleie er det du betaler til nettselskapet i ditt område for å frakte strømmen frem til boligen. Det er en helt separat post fra strømprisen du betaler til strømleverandøren du selv har valgt, og du kan ikke bytte bort nettleien slik du kan bytte strømleverandør. Nettleien er regulert av Reguleringsmyndigheten for energi (RME) under NVE, som setter rammer for hvor mye hvert nettselskap kan hente inn totalt, mens nettselskapet selv bestemmer hvordan regningen din er bygget opp innenfor de rammene.

Denne guiden går gjennom hva nettleien består av, hvorfor du ikke kan velge nettselskap selv, og hvordan nettleien skiller seg fra både kraftprisen og de statlige ordningene Norgespris og strømstøtte.

Strømregningen består av tre separate deler

Mange tenker på strømregningen som én sum, men den er satt sammen av tre uavhengige komponenter som hver følger sine egne regler.

Kraftprisen er det du betaler for selve strømmen, til strømleverandøren du har valgt i et konkurranseutsatt marked. Dette er komponenten som varierer mest, og som du fritt kan påvirke ved å bytte strømleverandør eller velge mellom Norgespris og spotpris.

Nettleien er det du betaler til det lokale nettselskapet for transporten av strømmen frem til boligen. Det er tema for denne artikkelen.

Avgiftene går til staten, og består blant annet av forbruksavgift på elektrisk kraft (elavgift), merverdiavgift og et lovpålagt påslag til Energifondet som kreves inn via nettleien. I Nordland, Troms og Finnmark er husholdningsstrøm fritatt for merverdiavgift, noe som gjør regningen lavere der enn i resten av landet ved ellers like forhold.

Hvorfor kan jeg ikke bytte nettselskap?

Strømnettet er det som formelt kalles en naturlig monopolvirksomhet. Det gir ingen samfunnsøkonomisk mening å bygge flere parallelle strømnett i samme gate, slik det gir mening å ha flere konkurrerende strømleverandører som kjøper og selger kraft. Derfor er det ett nettselskap som eier og drifter strømnettet i hvert geografiske område, og du er automatisk kunde der uavhengig av hvilken strømleverandør du velger.

Fordi nettselskapet ikke har konkurranse å forholde seg til, er virksomheten strengt regulert. RME setter en årlig inntektsramme for hvert nettselskap – et tak for hvor mye selskapet totalt kan hente inn fra kundene sine i løpet av året – og kontrollerer i etterkant at rammen holdes. Ordningen er ment å etterligne den disiplinerende effekten konkurranse ellers ville gitt.

Det er også grunnen til at et leverandørbytte aldri påvirker nettleien din. Nettselskapet og nettleien ligger fast der boligen er, uansett hvem du kjøper kraften fra.

Nettleiens to hovedkomponenter: fastledd og energiledd

Fastledd er en fast kostnad du betaler uavhengig av hvor mye strøm du bruker. Fastleddet dekker kostnader som ikke varierer med forbruket, som drift, vedlikehold av nettet, måling og fakturering. Etter regelverket skal fastleddet differensieres etter kundens effektbehov, for eksempel gjennom trinn basert på døgnmaks – det høyeste strømuttaket ditt i løpet av et døgn. Modellen, ofte omtalt som kapasitetsledd eller effekttrinn, gjenspeiler at et hjem som trekker mye strøm samtidig, for eksempel til elbillading og oppvarming på likt, belaster nettet mer enn et hjem med jevnere forbruk – selv om totalforbruket i kWh er det samme.

Energiledd er den variable delen, beregnet per kilowattime du faktisk bruker. Energileddet skal primært dekke tapet som oppstår når strøm transporteres gjennom nettet, men nettselskapene kan også bruke det til å dekke en del av de faste kostnadene.

Et rendyrket effektledd – en egen pris basert på selve toppbelastningen, oppgitt i kr per kWh/h – er ikke tillatt for husholdninger. Effektledd kan bare brukes overfor næringskunder med et årsforbruk over 100 000 kWh, og skal da være tidsdifferensiert, minst mellom sommer og vinter. Det du som privatkunde møter, er derfor et fastledd som er trinndelt etter kapasitetsbehov – ikke et eget effektledd i tillegg.

Hvem bestemmer hvor mye du betaler?

Nettselskapet setter selve tariffstrukturen og de konkrete prisene, altså hvordan fastledd og energiledd er satt sammen i ditt nettområde. RME fører tilsyn med at nettselskapets samlede inntekter ikke overstiger inntektsrammen, og stiller krav til hvordan tariffene kan bygges opp – blant annet av hensyn til fordeling mellom kundegrupper og riktige prissignaler for effektiv bruk av nettet.

Fordi hvert nettselskap opererer i sitt eget geografiske monopolområde, varierer nettleien betydelig fra sted til sted. Et nettselskap med spredt bebyggelse og lange linjer å vedlikeholde har normalt andre kostnader, og dermed en annen nettleie, enn et selskap som betjener et tett befolket byområde. Det er en legitim årsak til at to husstander med identisk strømavtale hos samme leverandør kan ha ulik nettleie.

Nettleie, Norgespris og strømstøtte er tre separate ting

Et vanlig spørsmål er hvordan nettleien henger sammen med de statlige ordningene. Svaret er at både Norgespris og strømstøtte gjelder kraftprisen, ikke nettleien.

Norgespris er en frivillig, statlig fastprisordning for selve kraftprisen. Strømstøtten dekker en andel av kraftprisen når timespotprisen overstiger en fastsatt terskel. Begge beregnes på kraftdelen av regningen, og påvirker ikke hva du betaler i nettleie. Se sammenligningen av Norgespris eller spotpris hvis du er usikker på hvilken ordning som passer husstanden.

Fordi nettleien ligger utenfor disse ordningene, kan du godt ha lav kraftpris og samtidig oppleve at nettleien i ditt område øker, for eksempel som følge av investeringer nettselskapet gjør i strømnettet. De to postene bør derfor vurderes hver for seg når du prøver å forstå hvorfor regningen endrer seg.

Kan jeg gjøre noe med nettleien selv?

Siden du ikke kan bytte nettselskap, er handlingsrommet mindre enn for kraftprisen. Noen grep virker likevel.

Jevn ut forbruket. Med et fastledd basert på effekttrinn lønner det seg å unngå å kjøre mange strømkrevende apparater samtidig – elbillading, varmtvannsbereder og komfyr på én gang. Å spre forbruket kan holde deg i et lavere trinn.

Følg med på fakturaen. Nettleien vises som egen post på strømregningen eller på en egen faktura fra nettselskapet, avhengig av hvordan leverandøren fakturerer. Sjekk at forbrukstallene stemmer, og at du ikke ligger i et høyere effekttrinn enn forbruksmønsteret ditt tilsier.

Se nettleien i sammenheng med strømsparing. Fordi energileddet varierer med forbruket i kWh, reduserer generelle sparetiltak også denne delen av nettleien. Se konkrete tiltak i slik sparer du på strømmen.

Ofte stilte spørsmål

Se også: alle strømguider · Slik leser du strømavtalen · Norgespris eller spotpris · Slik sparer du på strømmen