Bredbånd og TV i borettslag og sameie: hva du betaler for, og hva du kan endre

Lovtekst, statistikk og avtalevilkår kontrollert 26.09.2026 mot Lovdata, Nkom, NBBL, Forbrukerrådet, Huseierne, Husleietvistutvalget og sidene til Telia, Telenor, Altibox, GlobalConnect, NextGenTel og OBOS. Kildene er listet nederst.

Har borettslaget eller sameiet en fellesavtale om bredbånd og TV, betaler du grunnpakken gjennom felleskostnadene, også om du ikke bruker den. Vi har ikke funnet noen regel som gir den enkelte beboer rett til å melde seg ut. Det du som regel kan gjøre, er å oppgradere hastighet og TV-innhold selv og betale tillegget direkte til leverandøren. Vil du endre selve avtalen, går veien gjennom styret og generalforsamlingen eller årsmøtet, og der har du mer å si enn mange tror.

Av redaksjonen i Privatabonnement.no. Vi har lest lovteksten på Lovdata og vilkårene til de største leverandørene 26. september 2026. Der kildene er uenige, eller der vi ikke har funnet et klart svar, skriver vi det. Artikkelen er generell informasjon og erstatter ikke juridisk rådgivning i en konkret sak.

Nesten fire av ti bredbåndskunder har en fellesavtale

Fellesavtaler er ikke et nisjefenomen. Ved utgangen av 2025 var 37,6 prosent av alle private fastbredbåndsabonnement i Norge knyttet til kollektive avtaler, viser Ekomstatistikken fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). For TV var andelen 37,2 prosent, opp fra 35,9 prosent året før. Regnet om betyr det at om lag 930 000 bredbåndsabonnement og rundt 700 000 TV-abonnement går gjennom et borettslag, et sameie eller en annen boligsammenslutning. Omregningen er vår egen, basert på Nkoms totaltall.

Nkom beskriver modellen slik: leverandøren har en avtale med boligselskapet, og som regel en tilleggsavtale med hver enkelt beboer. I boligsammenslutninger er det i praksis bare fiber og kabel-TV-nett som brukes. Hvor viktig dette markedet er, varierer mye mellom selskapene.

For TV er bildet det samme. Telia hadde 69,6 prosent av sine TV-abonnement i det kollektive segmentet, Telenor 58 prosent og Altibox 29,9 prosent. Bor du i en blokk med Telia- eller Telenor-avtale, er du med andre ord i godt selskap.

Slik er fellesavtalene bygget opp

En fellesavtale består nesten alltid av to lag. Det første laget er det alle betaler for gjennom felleskostnadene, en grunnpakke med bredbånd og ofte noe TV. Det andre laget er det du velger selv og betaler selv. Hvor tykt det første laget er, bestemmer styret når avtalen inngås. Leverandørene har ulike modeller, og det er her de største forskjellene for deg som beboer ligger.

Merk særlig forskjellen mellom modeller der alle betaler for det samme, og modeller der hver beboer bare betaler for det de velger. I Altibox Fiberaksess og GlobalConnect Full Frihet dekker laget i praksis tilgangen til fibernettet, mens selve abonnementet er et valg du tar og betaler selv. OBOS Nett tilbyr på samme måte kollektivt internett der de som vil ha TV, velger en TV-tjeneste selv. I en klassisk fellesavtale med TV-pakke til alle betaler også den som aldri slår på fjernsynet.

Utstyret følger ofte med. Hos Telenor er ruteren og TV-boksen leverandørens eiendom og skal bli i leiligheten når du selger, står det i beboerarket som flere borettslag har publisert. Altibox skriver at selskapet som regel dekker utbygging av fibernettet og installasjonen, mot at laget binder seg for en periode. GlobalConnect installerer fiber og wifi i hver bolig uten kostnad for den enkelte.

Hva koster en fellesavtale?

Det finnes ingen offisiell snittpris. Prisen forhandles for hvert borettslag, og Altibox skriver rett ut at den månedlige prisen varierer og beregnes ut fra hva det koster å levere til akkurat det bygget. Store lag med mange leiligheter får som regel bedre betingelser enn små.

Et konkret eksempel viser nivået. Setra borettslag oppgir at Telenor Frihet M koster 578 kroner per leilighet i måneden, ifølge lagets egen side oppdatert i august 2026. Det er ett lag og ett tall, ikke et gjennomsnitt. I Telenors beboerark for Frihet S koster en ekstra poengpakke på 20 poeng 29 kroner i måneden, og TV-boksen kommer i tillegg med 99 kroner i måneden, eller 129 kroner med opptak.

Det du bør gjøre, er å finne ut hvor mye av felleskostnadene som faktisk går til bredbånd og TV. Beløpet står ofte som egen linje på innbetalingen, ellers kan styret eller forretningsføreren svare. Sammenlign så med hva du ville betalt for et tilsvarende abonnement på egen hånd. Vår oversikt over bredbåndspriser viser ordinære priser for fiber på enkeltadresser, og guiden til hvor rask hastighet du trenger hjelper deg å se om oppgraderingen du vurderer, er verdt pengene. Husk at en fellesavtale ofte gir en pris som enkeltkunder ikke får, så det er slett ikke gitt at du ville spart på å stå alene.

Har du hjemmekontor og får dekket bredbånd av arbeidsgiveren, kan du be om dokumentasjon på bredbåndsdelen. Telenor skriver at selskapet kan vise hvilken del av den kollektive avtalen som gjelder bredbånd.

Kan du si nei til fellesavtalen?

Kort sagt: som enkeltbeboer normalt ikke, så lenge avtalen gjelder. Både burettslagslova og eierseksjonsloven sier at felleskostnadene skal fordeles etter en fast nøkkel. I borettslag er det forholdet mellom verdiene på boligene, i sameier er det sameiebrøken. Unntaket er at visse kostnader kan fordeles etter nytte eller forbruk når «særlige grunner» taler for det, og at en annen fordeling kan avtales med samtykke fra dem det gjelder. Det står i burettslagslova § 5-19 og eierseksjonsloven § 29, som vi kontrollerte på Lovdata 26. september 2026.

Huseierne mener at infrastrukturen og en eventuell grunnpakke er en felleskostnad som alle må betale, uansett om de bruker signalene eller ikke. Begrunnelsen er at leverandøren i slike avtaler krever at alle enhetene kjøper grunnpakken. Det er organisasjonens vurdering, ikke en dom om TV-avtaler, men vi har ikke funnet kilder som sier noe annet. Tillegg utover grunnpakken betaler hver enkelt selv. Boligbyggelagenes landsforbund NBBL erkjenner selv at mange kan bli tvunget til å betale for tjenester de ikke vil ha, og det er nettopp derfor de råder styrene til å velge modeller med valgfrihet.

Løsningen for den som vil ut, ligger derfor i avtalemodellen og ikke i en individuell reservasjon. Et lag som går over til en modell der hver beboer bare betaler for egne valg, gir de som ikke vil ha TV, en reell mulighet til å la være.

Hvem bestemmer, og hva kan du gjøre?

Det er i utgangspunktet styret som inngår avtalen, skriver både NBBL og Forbrukerrådet. Styret har likevel grenser. Etter burettslagslova § 8-9 nr. 6 kan ikke styret uten samtykke fra generalforsamlingen med minst to tredjedels flertall gjøre vedtak om tiltak som går ut over vanlig forvaltning, når tiltaket gir laget et økonomisk ansvar på mer enn fem prosent av de årlige felleskostnadene. I sameier har eierseksjonsloven § 50 en tilsvarende femprosentgrense for bomiljøtiltak, der årsmøtet må samtykke med to tredjedels flertall.

Om en bredbåndsavtale i et sameie faktisk er et slikt bomiljøtiltak, er ikke helt avklart. Huseierne viser til lovens forarbeider, som regner installasjon av bredbånd og fiber som vanlig forvaltning, og da holder det med vanlig flertall. NBBL og Forbrukerrådet legger femprosentgrensen til grunn for nye eller vesentlig utvidede fellesavtaler. NBBL skriver også at styret ikke kan inngå fellesavtaler som er svært omfattende og dyrere enn andre tilgjengelige tilbud.

For deg som beboer betyr det dette. Du kan kreve å få vite hva avtalen inneholder og hva den koster. Du kan fremme forslag til generalforsamlingen eller årsmøtet om å endre eller si opp avtalen når bindingstiden går ut. Og du kan be styret hente inn flere tilbud før avtalen fornyes. Forslaget må som regel sendes styret i god tid før møtet, så sjekk fristen i vedtektene.

Kan du bruke en annen leverandør?

Det avhenger av nettet i bygget. Altibox skriver at det er borettslaget eller sameiet som eier fiberkablene inne i bygget, og at en annen leverandør bør kunne overta bruksretten når laget ikke lenger er bundet. Det gjelder for laget som helhet. Vi har ikke funnet noen generell rett for en enkelt beboer til å bestille fast bredbånd fra en konkurrent over byggets fibernett. Har bygget bare gammelt koaksialnett, kan det heller ikke brukes av en ny fiberleverandør, skriver GlobalConnect.

I praksis har du likevel noen muligheter:

• TV over bredbåndet. Mange fellesavtaler gir deg bredbånd som du kan bruke til hvilken som helst TV- eller strømmetjeneste. Hos Telenor Bredbånd Start kjøper hver beboer T-We selv, og hos GlobalConnect og NextGenTel velger du TV-leverandør. Les mer i guiden TV-pakke eller strømmetjenester.
• Mobilt eller trådløst bredbånd. Du kan alltid kjøpe trådløst bredbånd over mobilnettet ved siden av. Men du betaler fortsatt fellesavtalen, så det lønner seg sjelden hvis det ikke gjelder en hytte, en hybel eller et spesielt behov.
• Oppsigelse av egne tillegg. Bruker du en annen leverandør, må du selv si opp det du har bestilt i tillegg. Telenors beboerark minner om at bredbånd fra andre leverandører må sies opp av beboeren selv.

NBBL skrev i 2023 at bare 39 prosent kan bytte til en annen leverandør i kablet bredbånd, og viste til Nkom. Vi har ikke funnet tallet i Nkoms egne publikasjoner, så bruk det som en pekepinn på problemet og ikke som et presist tall.

Bindingstid og fallgruver når avtalen skal fornyes

Bindingstiden er det viktigste å se på når laget skal inngå eller fornye en avtale. Altibox skriver at en avtale normalt gjelder i fem år. Samtidig sier Nkoms veileder for ekomtilbydere at bindingstidsreglene i ekomloven også gjelder borettslag og lignende boligsammenslutninger. Selve bredbåndsabonnementet kan ha inntil tolv måneders binding, og i spesielle tilfeller opptil 24 måneder. En egen avtale om nedbetaling av fiberutbyggingen kan derimot løpe lenger enn 24 måneder, skriver Nkom.

Derfor bør styret be om at utbyggingen og abonnementet står som to atskilte deler i tilbudet. Da ser dere hva dere faktisk betaler for nettet, og hva som er løpende abonnement. Forbrukerrådet og NBBL anbefaler dessuten at en eventuell bindingstid står i forhold til den økonomiske gevinsten, og at det skal være mulig å komme ut av avtalen mot et bruddgebyr.

Andre punkter som går igjen:

• Tomme leiligheter koster. Altibox krever betaling også for usolgte eller tomme enheter, fordi selskapet skal tjene inn investeringen.
• Dobbel betaling ved bytte. Den gamle avtalen har ofte tre måneders oppsigelsestid, skriver Altibox. Si opp i tide, så dere ikke betaler to leverandører samtidig.
• Utstyr skal tilbake. Når en Telenor-avtale sies opp, skal rutere og TV-bokser som laget har lånt, leveres tilbake.
• Prisjustering. Mange avtaler har årlig indeksregulering. Endringer i avtalen skal varsles minst én måned før, og kunden har da rett til å heve avtalen, etter Nkoms veileder.
• Eierskap til kablene. NBBL og Forbrukerrådet anbefaler at laget eier kabler og utstyr i bygget, fordi det gjør det enklere å bytte leverandør senere.

Leier du ut, eller leier du selv?

Det er eieren av leiligheten som skylder felleskostnadene til laget. Leier du ut, kan du ikke kreve betalt for internett eller kabel-TV som et tillegg ved siden av husleien. Husleietvistutvalget skriver at slike kostnader må være inkludert i leiesummen, og viser til husleieloven §§ 3-1 og 3-4. Fastsett derfor husleien med fellesavtalen innbakt.

Er du leietaker, er det deg som bestiller og betaler eventuelle oppgraderinger. Telia minner om at et individuelt abonnement skal stå på den som faktisk bor på adressen. Når du flytter ut, må du si opp de individuelle tilleggene, ellers blir de stående i ditt navn. Telenor skriver det samme. Vår guide til flytting viser hva du må ordne med strøm, bredbånd, TV og mobil, og når.

Sjekkliste for beboeren

1. Finn beløpet. Se hvor mye av felleskostnadene som går til bredbånd og TV. Spør styret eller forretningsføreren hvis det ikke står på innbetalingen.
2. Logg inn hos leverandøren. Se hvilken hastighet og hvilke kanaler som inngår, og om du allerede betaler for tillegg du ikke bruker.
3. Vurder oppgraderingen. Trenger du mer hastighet, sjekk først om wifi-dekningen er problemet. Guiden om mesh eller wifi-forsterker forklarer forskjellen.
4. Sammenlign TV-løsningen. Er TV ikke med i grunnpakken, kan strømmetjenester over bredbåndet være billigere enn en TV-pakke fra leverandøren.
5. Si opp det du ikke bruker. Tillegg utenfor fellesavtalen har ofte kort eller ingen bindingstid.

Spørsmål styret bør få svar på før avtalen fornyes

1. Hva koster avtalen per leilighet i måneden, og hvordan reguleres prisen?
2. Hvor lang er bindingstiden, og hva er bruddgebyret?
3. Er fiberutbyggingen og abonnementet skilt i to avtaler?
4. Hvem eier kablene og utstyret i bygget når avtalen utløper?
5. Kan beboerne velge bort TV, eller betale bare for egne valg?
6. Må laget betale for tomme leiligheter?
7. Utløser avtalen femprosentgrensen, slik at generalforsamlingen eller årsmøtet må samtykke?

Er bredbånd og TV låst? Da er det mobil og strøm som gjelder

Når bredbånd og TV ligger i felleskostnadene, er det ofte mobilabonnementene og strømavtalen som gir husholdningen mest å hente. Legg inn det dere betaler i abonnementskalkulatoren, så ser du hvor pengene går. Vil du ha tilbud på mobil, strøm eller en oppgradering av bredbåndet, kan du starte abonnementssjekken. En rådgiver ringer deg med tilbudene, og det er gratis og uforpliktende. Fellesavtalen i borettslaget endrer vi ikke, den må styret ta stilling til.

Les også hvordan det fungerer å samle abonnementene hos én leverandør, og se oversikten over bredbåndsleverandører og TV-leverandører.

Kilder

• Nkom: Ekomstatistikken helår 2025 (13.05.2026), side 19, 22, 26 og 28, og Veileder for ekomtilbydere (oktober 2025), kontrollert 26.09.2026.
• Lovdata: burettslagslova §§ 5-19 og 8-9 og eierseksjonsloven §§ 29 og 50, kontrollert 26.09.2026.
• NBBL: Slik unngår borettslaget å havne i bredbåndsfella (2022) og Frigjør fiberkabelen (2023); Forbrukerrådet: samme råd, kontrollert 26.09.2026.
• Huseierne: Fellesutgifter og sameiebrøk; Husleietvistutvalget: Hva kan utleieren kreve at leietakeren betaler, kontrollert 26.09.2026.
• Telia: for beboere og fleksible kollektive avtaler; Telenor: for beboere, eksisterende kunde og Frihet, kontrollert 26.09.2026.
• Altibox: for styret og for beboere; GlobalConnect: borettslag og fiber i borettslag; NextGenTel: borettslag; OBOS: OBOS Nett, kontrollert 26.09.2026.
• Eksempler fra borettslag: Setra borettslag (oppdatert august 2026) og Telenors beboerark for Frihet S og Frihet M, kontrollert 26.09.2026.

Av redaksjonen i Privatabonnement.no. Lovtekst og vilkår kontrollert 26.09.2026. Vi kan motta provisjon når du blir kunde gjennom abonnementssjekken, og det påvirker ikke hvilke selskaper vi omtaler. Foto: Damir K / Pexels.