Hvor rask internetthastighet trenger husstanden?

De færreste husstander trenger den raskeste hastigheten leverandøren har å tilby. Hvor mye du faktisk bør betale for, avhenger av hvor mange som bruker nettet samtidig, og hva de gjør når de gjør det. En enslig som strømmer én serie om gangen, har et helt annet behov enn en familie på fem der noen spiller, noen sitter i videomøte og noen ser 4K-film samtidig en tirsdag kveld.

Tabellen under gir en pekepinn på hvilket hastighetsnivå som passer ulike husstander. Tallene er retningsgivende erfaringsintervaller, ikke en fasit, og de forutsetter at forbindelsen faktisk leverer det den lover. Det kommer vi tilbake til lenger ned.

Er du usikker på hvor husstanden hører hjemme i tabellen, kan du bruke hastighetskalkulatoren på denne siden. Den tar utgangspunkt i antall personer, enheter og typisk bruk, og gir et konkret forslag til nivå ut fra det du faktisk svarer.

Hva er det som egentlig bruker fart?

Hastighetsbehovet handler mindre om hvor mange enheter som er koblet til nettet, og mer om hva som skjer på dem samtidig. En telefon som sjekker værmeldingen bruker nesten ingenting. Den samme telefonen som strømmer en fotballkamp i høy oppløsning, bruker atskillig mer.

Som en grov pekepinn på hva ulik bruk krever, regnet per skjerm eller enhet:

• Vanlig nettbruk per person (e-post, nettbank, nettlesing, sosiale medier uten mye video) er lavt i seg selv, som regel godt under 5 Mbit/s.
• HD-strømming, altså en vanlig episode eller film i standard høykvalitet, ligger på omtrent 5–10 Mbit/s per skjerm.
• 4K-strømming ligger på omtrent 15–25 Mbit/s per skjerm, avhengig av tjeneste og komprimering.
• Videomøter krever bare noen få Mbit/s i seg selv, men er ekstra følsomme for stabilitet, og avhenger like mye av god opplastingshastighet som nedlasting. Et hakkete møte handler oftere om en ustabil forbindelse enn om for lav toppfart.
• Gaming krever som regel forholdsvis lite Mbit/s. Det som faktisk avgjør opplevelsen, er lav og stabil ping, altså forsinkelsen, og at forbindelsen ikke rykker eller mister datapakker underveis. En rask linje med en ustabil kobling gir fortsatt hakking. Vi kommer tilbake til hvorfor lenger ned.

Ingen av disse tallene er store alene. Problemet oppstår når flere av dem skjer samtidig, i samme husstand, samme kveld. Det er summen av samtidig bruk, med en fornuftig buffer på toppen, som bør styre hvilket nivå du velger. Ikke det du gjør alene foran én skjerm en rolig formiddag.

Tenk på det som et regnestykke for en helt vanlig kveld, ikke et gjennomsnitt. I en husstand med fire personer kan situasjonen fort bli at én strømmer en serie i HD, én spiller et nettbasert spill, én sitter i et kort videomøte, og en fjerde surfer og laster ned en systemoppdatering i bakgrunnen samtidig. Legger du sammen disse behovene og legger på litt margin for at flere enheter kobler seg opp automatisk i bakgrunnen, altså en buffer for samtidighet, ender husstanden fort et godt stykke over det du ville trodd ut fra én aktivitet alene.

Ned- eller opplasting: hvorfor retningen betyr noe

De fleste hastighetsannonser fremhever nedlastingsfarten, altså hvor raskt data kommer inn til boligen. Det er som regel tallet som selges hardest, men det er ikke hele bildet.

Opplastingshastighet, hvor raskt data sendes ut fra boligen, merkes i praksis når noen er på videomøte, laster opp bilder og video til en skytjeneste, sikkerhetskopierer maskinen sin, eller spiller flerspillerspill. Er opplastingen lav, kan et videomøte fryse eller få dårlig lyd selv om nedlastingsfarten i seg selv er høy nok til at strømmetjenesten i stuen går knirkefritt.

Her skiller de vanlige teknologiene seg tydelig fra hverandre. Fiber gir ofte symmetrisk, eller nesten symmetrisk, hastighet, det vil si at opplasting og nedlasting ligger nært hverandre. Kabel- og trådløse løsninger har som regel god nedlastingsfart, men merkbart lavere opplasting sammenlignet med nedlastingstallet. For en husstand med mye videomøter, skylagring eller egen opplasting av bilder og video, er dette et poeng som fort veier tyngre enn selve toppfarten nedover.

Sjekk derfor begge tallene når du sammenligner abonnement, ikke bare det største tallet i annonsen.

Wi-Fi er ofte flaskehalsen, ikke linjen

Mange opplever fortsatt tregt internett etter å ha oppgradert abonnementet, og årsaken er ofte enklere enn man skulle tro: det er sjelden linjen inn i huset som er problemet, men det trådløse nettverket inne i boligen.

En ruter som står gjemt bak en TV-benk i den ene enden av huset, sender et signal som svekkes av vegger, avstand og andre trådløse enheter i nabolaget. Resultatet er at et soverom i andre etasje kan oppleve en brøkdel av farten som faktisk leveres til boligen, selv om selve abonnementet er raskt nok til langt mer.

Løsningen handler sjelden om enda høyere hastighet fra leverandøren, og oftere om bedre dekning i boligen. For større boliger, boliger over flere etasjer eller hus med tykke vegger, er mesh-nettverk som regel mer effektivt enn å bytte til en dyrere abonnementstype. Et mesh-system består av flere sammenkoblede rutere eller punkter som deler dekningen mellom seg, i stedet for at én enkelt ruter skal nå hele boligen alene. Riktig plassering av hovedruteren, færre fysiske hindringer og oppdatert utstyr løser overraskende ofte det som ved første øyekast ser ut som et fartsproblem.

Andre vanlige årsaker til svakt Wi-Fi-signal er interferens fra naboenes trådløse nett i tett bebyggelse, tykke betong- eller mur-vegger, store metallgjenstander som hvitevarer, og mikrobølgeovner som forstyrrer enkelte frekvensbånd mens de er i bruk. Ingen av delene har noe med hastigheten fra leverandøren å gjøre, men alle kan gjøre at den opplevde farten på mobilen eller nettbrettet blir langt lavere enn det linjen faktisk klarer.

Slik tester du farten din riktig

Skal du finne ut om husstanden faktisk får det dere betaler for, er det lett å teste feil og trekke en konklusjon som ikke stemmer. Noen enkle grep gir et riktigere bilde:

• Test med kabel, ikke Wi-Fi. Koble en datamaskin direkte til ruteren med en nettverkskabel før du kjører en fartstest. Da måler du hva linjen faktisk leverer, uten at det trådløse nettverket påvirker resultatet. Wi-Fi-en er en egen øvelse, og bør testes for seg, gjerne i flere rom.
• Test på flere tidspunkt. Farten kan variere gjennom døgnet, særlig i perioder med høy belastning i nettet, som tidlig kveld. Ett enkelt resultat midt på formiddagen gir ikke nødvendigvis et representativt bilde av en vanlig hverdagskveld.
• Test både ned- og opplasting. De fleste fartstester viser begge tall. Sammenlign dem med det som faktisk står i abonnementsvilkårene, ikke bare med det du husker fra annonsen du bestilte etter.
• Lukk annen trafikk mens du tester. Pågående nedlastinger, systemoppdateringer eller strømming på andre enheter i husstanden gir et kunstig lavt resultat, og kan få en helt normal linje til å se treg ut.
• Gjenta testen ved mistanke om avvik. Ett enkeltresultat er sjelden nok til å konkludere. Kjør testen noen ganger over et par dager før du eventuelt tar kontakt med leverandøren om saken.
• Test på den enheten som faktisk sliter. Er det bare én bestemt datamaskin eller mobil som oppleves treg, mens andre enheter fungerer fint på samme nett, peker det mer mot enheten selv eller dens Wi-Fi-mottaker enn mot linjen eller ruteren.

Når hjelper det ikke å oppgradere?

Å bytte til en høyere hastighet er ikke alltid svaret, selv når noe i husstanden faktisk oppleves tregt. Se etter disse tegnene før dere bestiller en dyrere pakke:

• Problemet er lokalt i boligen. Viser en kablet test at linjen leverer det den skal, men et bestemt rom likevel er tregt, er årsaken trolig Wi-Fi-dekningen, ikke selve abonnementet. En høyere hastighet fra leverandøren endrer ingenting hvis signalet uansett ikke når frem dit det trengs.
• Problemet er ping, ikke fart. Lagging i spill eller hakking i videosamtaler skyldes oftere ustabil forbindelse eller høy forsinkelse enn for lav toppfart. En raskere linje løser ikke nødvendigvis dette, mens kablet tilkobling eller bedre ruterplassering ofte gjør det.
• Utstyret er flaskehalsen. Eldre rutere, gamle nettverkskort i datamaskiner, eller enheter som ikke støtter nyere Wi-Fi-standarder, klarer rett og slett ikke å utnytte en rask linje fullt ut. Da hjelper det mer å bytte utstyr enn å bytte abonnement.
• Bruken er faktisk lav. Bor du alene og bruker internett til vanlig nettlesing og enkeltstrømming, er det sjelden noe å hente på å betale for et nivå beregnet på en storfamilie med mange samtidige, tunge brukere.

Kort sagt: finn den faktiske årsaken før dere bytter abonnement. Det sparer som regel både penger og frustrasjon, og gir en varigere løsning enn å kjøpe seg til mer fart man kanskje ikke mangler.

Ofte stilte spørsmål

Privatabonnement.no er en uavhengig sammenligningstjeneste og kan motta godtgjørelse dersom du innhenter tilbud eller inngår avtale gjennom våre tjenester. Dette påvirker ikke den redaksjonelle vurderingen i denne artikkelen. Hastighetsintervallene er erfaringsbaserte anslag, ikke leverandørspesifikke løfter om levert fart.

Se også: internett-oversikten · Fiber eller mobilt bredbånd for familien?